Nå må Høyre være tøffe!

Høyre er i medvind på meningsmålingene om dagen, og det er jeg meget glad for. Høyre har blitt mer fokusert på politiske saker og løsninger og fremstår mindre som et sutrete opposisjonsparti. Det skal vi fortsette med, men vi trenger også fornyelse.

Jeg tror ikke Høyre alene kan ta æren for den gode oppslutningen, for vi må innse at vi får god hjelp fra en vaklende rødgrønn regjering og en handlingslammet statsminister. Meningsmålingene viser at folk har begynt å se mot høyre i norsk politikk og da er det viktig at vi griper mulighetene dette byr. Vi må absolutt ikke gå i den fellen hvor vi tror at det beste er å sitte musestille så vi ikke gjøre noe galt. Nå må vi gripe sjansen å vise at Høyre er et alternativ til dagens styre, og da må vi markere oss med ny og fremtidsoptimistisk politikk:

Sykelønn

Vi må være helt tydelig i sykelønnsdebatten og kjøre en stram linje. Det er nødvendig med innføring av en karensdag i Norge, og skal vi ha en sykelønnsordning det er mulig å beholde i overskuelig fremtid må vi foreta kutt i denne. Det er ikke populært å kutte noen ordninger i dagens Norge, men det er helt nødvendig dersom vi skal unngå å øke skattene betraktelig i fremtiden. For meg er det vesentlig som konservativ at vi ikke skal overlevere en skatteregning til de som kommer etter oss, for å betale for ordninger vi kan nyte for godt av i dag.

Det finnes mange eksempler på at dagens sykelønnsordning ikke fungerer og over tid ikke er bærekraftig. Det er ikke spesielt rettferdig at alle andre enn de som er syke skal betale kostnadene ved sykdom, det burde også være slik at den som er syk også er med på å bære en del av kostnadene ved å være borte fra jobben. Jeg mener også det burde være et prinsipp at dersom man ikke er på jobb og bidrar med skatteinntekter som betaler den sjenerøse sykelønnsordningen, burde man heller ikke motta 100 % lønn. Det er merkelig at man i dag ser det som umulig å leve på redusert lønn dersom man er borte fra jobben en uke, mens det er fullt mulig å klare seg på under 70 % dersom man blir ufør resten av livet.

Skatt

At Høyre er for et lavere skattenivå er ingen overraskelse, men vi skal ikke slutte å snakke om det for det. Jeg mener vi heller skal være mye tøffere i skattedebatten, og snakke om de prinsipielle grunnene til at et høyt skattenivå er galt. Det er viktig med provenyeffekter av redusert skattenivå, men det er ikke den viktigste grunnen til å redusere skattenivået. Vi trenger lavere skatter i dag fordi det offentlig er for stort, fordi det offentlig tar over oppgaver de mener de er bedre egnet til å styre enn borgerne. Vi byråkratiserer velferd og tror at den blir bedre, når faktum er det motsatte. Høyre må snakke om at det er riktig at vi beholder mer av våre egne opptjente penger, at det ikke skal være slik at vi jobber mandag, tirsdag og halve onsdag for å tjene penger til Jens Stoltenberg.

Vi snakker ofte prinsipielt om skatt innad i Høyre, og det er alltid med i debattene på landsmøte, fylkesårsmøter og medlemsmøter. Problemet er at i det vi skal kommunisere dette ut er det provenyeffektene og bedre rammevilkår for små og mellomstore bedrifter som er det viktigste budskapet. Når vi overbeviser hverandre internt i partiet, burde vi bruke samme argumenter for å overbevise velgerne.

DLD

Jeg vet ikke 100 % sikkert hvilket standpunkt i DLD-saken som vil gi flest velgere til Høyre, jeg tror selvfølgelig det er et klart nei. Derimot er jeg overbevist om det er viktig at vi er tydelige i vårt standpunkt om saken, uavhengig av om den er vanskelig eller ikke. I en så viktig prinsipiell diskusjon er vi det partiet som vingler lengst for å komme til en beslutning. Landsmøte må ta et klart standpunkt i saken, og jeg føler meg sikker på at de fleste Høyrevelgere håper på et kontant NEI.

Jeg kunne fortsatt på denne listen, men det har jeg ikke tid til nå. Høyre er i vinden og vi må ikke tro at korthuset faller dersom vi beveger oss. Det er nå velgerne ser til Høyre, og det er da vi må benytte de mulighetene det gir. Jeg gleder meg til Høyres landsmøte og håper vi vil gripe mulighetene som ligger foran oss!

Tar politikere bedre beslutninger enn andre?

Det er et splittet Høyre som tar fatt på debatten om hvorvidt man ønsker at fedrekvoten skal fjernes og at familiene selv skal få lov til å bestemme hvem som skal være hjemme med barna, og hvor lenge de skal være hjemme.

En av Høyres grunnverdier er frihet til den enkelte, noe vi selv definerer på denne måte i våre prinsipper:

”Skal den enkeltes frihet ivaretas trenger vi staten til å sikre oss mot overgrep og garantere for våre grunnleggende behov. Politikkens hovedoppgave skal alltid være å sikre grunnleggende frihet, ikke å begrense den.”

Derfor er også mitt prinsipp veldig enkelt i denne saken. Det er en gitt permisjonen som man kan fordele mellom mor og far og da mener jeg også helt klart at det er mor og far selv som kan gjøre dette best. Dersom man er uenig i dette, mener man at det er noen andre som er bedre egnet til å bestemme hvor mye mor elle far skal være hjemme, og det må jo da være politikerne.

En av motstanderne til å fjerne fedrekvoten er kommunalråd for Høyre i Trondheim, Yngve Brox. Han innleder i bloggen sin i dag med følgende:

”Jeg mener innføringen av fedrekvoten har vært bra. Den har ført til at vi fedre får mer tid sammen med våre barn. Jeg mener styrket kontakt mellom far og barn er bra for barna, for familien og for fedrene.”

Brox sier her at det er bra med kontakt mellom far og barn, og at dette er så viktig at politikerne må regulere det. Indirekte sier Brox at han ikke tror andre menn i dagens samfunn som mener det samme som ham, kommer til å ta ut foreldrepermisjon dersom det er valgfritt. Jeg synes det er skremmende at en høyremann kan mene at et familiespørsmål er så viktig at politikere må blande seg inn idet. Enda verre er det at man tror politikere kan fatte universelle ordninger som er best for alle. Høyre skal se individene og ikke gruppene, og derfor er det bedre med valgfrihet til den enkelte familie.

Det er fullt mulig å samtidig mene at det er viktig at far er sammen med sine barn og at man burde fjerne fedrekvoten. Den store forskjellen er hvem skal bestemme at det burde være slik. Jeg er av den klare oppfatning at det er hver enkelt familie som skal ta avgjørelsen om hva som er viktigst for sin familie. Det er mulig at Brox og andre i Høyre er av den oppfatning av at flere reguleringer er veien å gå for et bedre samfunn, men der mener jeg dere tar skammelig feil.

Et mangfoldig samfunn krever at vi anerkjenner annerledeshet. Vi skal sette enkeltmennesket i sentrum og møte alle med respekt og åpenhet, og da må vi også akseptere at det er noen som velger annerledes enn det en politiker tror er best. Dersom resultatet er at fedre er litt mindre hjemme enn i dag, så er det fordi en del familier har funnet ut at det passer best for dem.

Ikke start en kamp mot valgfrihet i Høyre, la sosialistene få holde på med det alene!

Skjerpings nå!

Beklager at bloggen ikke har blitt oppdatert like ofte som jeg hadde tenkt, men det skal bli skjerpings i tiden som kommer. Følg med i spenning!

NEI TIL DLD

I løpet av 2010 skal innføringen av EUs Datalagringsdirektivet opp i stortinget. Direktivet innebærer en plikt til å lagre trafikkdata fra telekommunikasjon for samtlige nordmenn, som omfatter blant annet telefon, internett og e-post. Initiativet til direktivet kom etter terrorbombingene i England, og meningen bak er at det skal være til hjelp for politiet for å bekjempe kriminalitet. Jeg er en tilhenger av nye metoder som kan være med å bekjempe kriminalitet, men vi må også huske på å ta vare på personvernet.

Utgangspunktet for en liberal rettsstat er frihet fra statlig inngrep i borgernes rettssfære og grunnleggende friheter. Ethvert forsøk på å overvåke borgernes bevegelser er med på å innskrenke denne friheten. Og derfor må det være et samfunnsmessig behov for å bekjempe kriminalitet dersom staten skal ha rett til å gripe inn i den private sfæren til borgerne. Tilhengerne av Datalagringsdirektivet må da se det som et samfunnsmessig behov å overvåke all datatrafikk i Norge for å bekjempe kriminalitet.

Hovedargumentet bak direktivet er jo som sagt å bekjempe kriminalitet, og jeg er derfor litt overrasket over at det ikke eksisterer en rekke eksempler der direktivet har vært med på å oppklare kriminalsaker. Jeg må være ærlig å si at jeg ikke har hørt et eneste eksempel, og derfor er det for meg skremmende at det er et argument i det hele tatt. Jeg skal ikke påstå at det ikke eksisterer eksempler, men jeg stiller meg tvilende til at de kan forsvare direktivet.

Jeg mener man litt banalt kan sammenlikne en samtale mellom 2 personer over telefon og 2 personer som snakker med hverandre ansikt til ansikt. Begge samtalene kan teoretisk sett handle om noe kriminelt og ved å overvåke de kan det være med på å bekjempe kriminalitet. Men jeg klarer ikke å forstå hvordan det kan forsvares at det er et samfunnsmessig behov å vite at samtalen over telefon har foregått, mens det ville vært et sterkt overgrep fra myndighetene å dokumentere at alle samtaler som foregår ansikt til ansikt har foregått. At teknologien tillater oss det og at den har gjort det enkelt å overvåke datatrafikk kan ikke være et argument for at det skal gjøres. Det hadde heller ikke vært vanskelig å overvåke samtlige av Norges innbyggere ved å sette inn en liten datachip, men alle er nok enig om at det ville vært å gå for langt. Dog hadde det nok vært meget effektivt for å bekjempe kriminalitet.

Jeg tror alle er opptatt av personvern, og alle er nok enig at det går en grense et sted for hvor mye myndighetene kan overvåke. Det store spørsmålet blir da hvor grensen går, og hvor langt vi egentlig er villig til å gå? Det vil alltid være vanskelig å svare på dette spørsmålet eksakt, men det er kanskje mer en ryggmargsrefleks hos oss som sier at dette er å gå for langt. Problemet da er at jo mer overvåkning vi tillater i samfunnet, jo svakere blir ryggmargsrefleksen, og jo lenger er vi villig til å strekke oss.

Til dels kan jeg være enig med de som sier at DLD ikke er et veldig stort skritt å gå, men å bruke det som et argumentet er vanvittig dårlig! For dersom direktivet blir innført vil jo argumentet være like godt når neste forslag om litt mer overvåkning kommer. Og det er nettop derfor det er så utrolig viktig at vi sier nei til direktivet, slik at vi ikke om noen år står i en situasjon der mange små skritt har blitt til et stort.

Jeg håper det er mange i Høyre som strammer ryggmargsrefleksen sin frem mot landsmøte, og at vi får vedtatt et klart nei til Datalagringsdirektivet. Jeg gleder meg til debatten.

Uenighet er bra, men ikke i Høyre

Debatten går varmt på Merethe Baustad Ranum sin blogg, etter at hun rettet et kritisk blikk mot Sør-Trøndelag Høyres årsmøte,  som ikke ønsket å ta opp debatten om Datalagringsdirektivet. Kritikken er rettferidg, men enda mer kritikkverdig er Sør-Trøndelag Høyres mangel på poltitisk utvikling. Årsmøte brukte 25 minutter på å behandle 5 resolusjoner; og årsmøte ville ikke ta i debatter om sykelønn eller kriminell lavalder.

For meg er det ganske rart at man skal markedsføre seg som det mest fremgangsrike partiet i fylke, samtidig som man bruker 25 minutter på å behandle 5 resolusjoner på årsmøte!! Og det er ikke rart når ingen av resolusjonene legger opp til debatt. For meg virker det som om man er mest interessert i bred enighet og ikke ønsker debatter som utvikler politikken, noe jeg mener er veldig synd for Sør-Trøndelag Høyre.

Det var mange som argumenterte for at årsmøte ikke var klare for å ta et standpunkt i forhold til Datalagringsdirektivet, delvis på grunnlag av for lite kunnskap og delvis pga en dårlig resolusjon. Da mener jeg det er merkelig at man ikke ønsker debatten velkommen, for både å se hvilken kunnskap som finnes i årsmøte og også for å la årsmøte ha mulighet til å gjøre endringer i resolusjonen til det bedre. Dersom man etter en slik prosess ikke ønsker å fatte et vedtak er det helt legitimt. Da har man ønsket debatten velkommen og utsatt konklusjonen. Min følelse etter årsmøte er at man ønsker å trenere debatten så lenge som mulig. Det er veldig synd.

DLD er et vanskelig spørsmål, og jeg er veldig enig med Bengt Eidem når han sier at:” I denne vektingen er det etter min mening en kvalitet å bruke god tid til refleksjon og debatt, og samtidig ta oss tid til å se hvilken tilpasning og hvilken implementering av DLD som foreslås her i Norge.” Men jeg lurer da veldig på hvorfor man ikke er like varsom i andre saker man heller ikke har benyttet lang tid til refleksjon og debatt. Jeg vil for eksempel si at forslaget om skatteendringer for oljesektoren var et rimelig ensidig forslag som jeg ikke tror mange av delegatene hadde meget stor kunnskap om. Man benyttet i hvert fall ikke lang tid til refleksjon og debatt, for resolusjonen var enstemmig vedtatt i løpet av 5 minutter. Det er godt mulig at temaet er mindre kontroversielt, men det var ingen som stilte spørsmålstegn verken ved ensidig fremstilling eller kunnskap om saken.

Jeg må også si at jeg tar sterk avstand fra Bengt Eidems kommentar om at et nei fra Sør-Trøndelag i debatten om Datalagringsdirektivet er et ballespark til partiledelsen. Det er det samme som å si at klare politiske standpunkter må komme når partiledelsen ønsker det, og ikke ellers. Det blir også litt som å karakterisere Inger Lise Hansens utspill som et ballespark til KrF. Jeg mener det er modig å ha politiske standpunkter og det bør det alltid være takhøyde for i Høyre. Å kalle det et ballespark er å senke tankhøyden for å mene noe annet enn massen.

Det verste med helgens årsmøte var allikevel ikke at man ikke behandlet DLD, men at man ikke ønsker å diskutere saker hvor det eksisterer skillelinjer innad i partiet. Årsmøtet er det øverste organet i fylkespartiet og bør være en arena for å skape ny og god politikk. Jeg kunne på forhånd se at det ikke kom til å være uenighet om resolusjonene som skulle behandles, og forsøkte derfor å foreslå noen litt ”spenstigere” temaer uten å lykkes. Årsmøte var tydeligvis mer interessert i enighet enn debatt.

Til slutt vil jeg si at jeg nå synes det er merkelig at alle de som ønsket seg en lengre debatt, som Merethe Ranum nå inviterer til, ikke faktisk diskuterer direktivet. Jeg stiller spørsmålstegn ved at de som mente man trenger mer kunnskap ikke spør, oppfordrer eller henviser til hvor man kan finne informasjon om direktivet. Argumentene går kun på hvorfor man mener det er positivt å utsette debatten til andre fora. Årsmøte sa nei til behandling fordi man trengte mer kunnskap. Nå håper jeg det er mange av de som ville utsette debatten som tar initiativ til å spørre eller opplyse Sør-Trøndelag Høyre, slik at vi så snart som mulig kan løfte debatten igjen.

Hello world!

Welcome to WordPress.com. This is your first post. Edit or delete it and start blogging!